Programmering med Micro:bit (8. trinn)

Matematikk
8. trinn
Varighet ca. 90 minutter

I denne aktiviteten jobber vi med kjerneelementene «utforskning og problemløsning», «resonnering og argumentasjon» og «representasjon og kommunikasjon». Elevene jobber praktisk med blokkprogrammering og får også programmert en robot og sett programmene sine i den fysiske verden. Elevene jobber praktisk og utforskende og må samarbeide godt i par for å løse utfordringer. Blokkprogrammering er valgt som et verktøy, da det gir en god introduksjon til algoritmisk tenking og lar elevene øve seg på strategier for problemløsning uten for mange andre hindringer.

 

 

Bestill dette læringsopplegget her

 

 

Kompetansemål etter 8. trinn

Matematikk

  • utforske hvordan algoritmer kan skapes, testes og forbedres ved hjelp av programmering

 

Organisering og lærerens rolle

Lærerne har hovedansvaret for elevgruppen sin. Det kan være behov for hjelp av lærer underveis i programmet. Aktive lærere bedrer læringsutbyttet for elevene. Formidlerne har ansvaret for gjennomføringen av aktiviteten.

Elevene arbeider fortrinnsvis i par. Elevgrupper på maks 30 stykker er anbefalt. Klasser på over 30 elever deles i to puljer. Vi ønsker at elevene er delt inn i par før de kommer til DuVerden.

 

Under besøket

Avhengig av hvor mye erfaring klassen har med programmering starter vi med litt analog programmering før elevene får utlevert micro:biter og PC-er. Etter en kort introduksjon til blokkprogrammering og micro:bit hvor vi lager et program sammen, får elevene ulike oppdrag de skal løse på egenhånd. Oppdragene de får avhenger av klassens erfaring med programmering og kan variere mellom å kjøre en distanse i rett linje til å bruke ulike sensorer.

Forarbeid

For å øke læringsutbyttet for elevene er det en fordel om det er gjennomført et forarbeid i forbindelse med besøket på DuVerden. Vi har utarbeidet et forslag, men eget forarbeid som støtter oppunder kompetansemålene kan like gjerne benyttes.

 

Å snakke om på forhånd

  • Hva bruker vi datamaskiner til?
  • Hvor finner vi datamaskiner?
  • Hva bruker vi roboter til?
  • Hvordan vet en robot hva den skal gjøre?

Aktiviteter til forarbeid

Labyrint

Utstyr: Kortstokk, en figur, små «godbiter». (perler, viskelær, e.l.)

Plasser ut kortene i en slags labyrint. Alle kortene skal ligge med baksiden opp, unntatt to – ett som er startkortet og ett som er mål. Legg ut godbiter i labyrinten og plasser figuren som skal komme seg gjennom labyrinten på startkortet.

En elev er datamaskin og en annen elev er programmerer. Datamaskin-eleven beveger figuren etter instruksjoner fra programmereren, som gir enkle, korte kommandoer. Instruksjonene kan være «gå tre kort fremover», «gå to kort bakover», «snu venstre» eller lignende. Målet er å guide figuren gjennom labyrinten og få tak i alle godbitene på veien. Man kan utfordre elevene ved å lage en mer komplisert labyrint, eller ha med ulike hindringer figuren må bevege seg rundt. Man kan også tilpasse det ved at elevene må gi flere instruksjoner på en gang eller at de må prøve å skrive ned alle kommandoene fra start til mål. Her kan man også utvikle et sett med symboler for de ulike kommandoene.

Bygg en legofigur

Utstyr: Legoklosser, skillevegg

To og to elever får utdelt hvert sitt sett med like legoklosser. Under aktiviteten skal de ikke se hverandres klosser. Dette kan gjøres ved at de enten sitter med ryggen mot hverandre, eller at de har en skillevegg mellom seg. Den ene eleven bestemmer hvordan legofiguren skal se ut, dette er programmereren. Den andre skal følge instruksjoner fra programmereren, dette er datamaskinen. Læreren kan også bygge ferdig en figur på forhånd dersom dette er mest praktisk.

Samtidig som programmereren bygger sin legofigur skal hen forklare hvordan figuren ser ut for den andre personen (datamaskinen). Målet er at programmereren skal gi så gode instruksjoner til  «datamaskinen» slik at personen klarer å bygge en så lik figur som mulig uten å se den. Til slutt viser «datamaskinen» den ferdige figuren til programmereren. Dersom den ikke er helt lik figuren til programmereren, må elevene gå tilbake og rette opp i feilene i instruksjonene som ble gitt.

Etterarbeid

Det er flere gratis nettressurser som kan brukes til å programmere etter besøket. Eksempler på dette er ScratchCode Studio og Makecode Arcade. Alle disse nettsidene er lette å komme i gang med, de har flere gode instruksjonsaktiviteter for nybegynnere, og de har også utfordringer på høyere nivåer.